Stikkord: Inkubator

Tekstlab Inkubator Elias Elvegaard, Foto: Maja Brenna

– I TekstLab har jeg fått plass til å vokse på mange plan, både kunstnerisk og personlig, forteller danseren Elias Elvegaard, som er en del av talentprogrammet Inkubator.

Elias Elvegaard deltok først i TekstLab i 2020 mens han studerte klassisk ballett ved Den Norske Ballettskole & Akademi hvor han møtte TekstLab-kunstner Hanna Filomen Mjåvatn, som var læreren hans i improvisasjon. Siden har han vært med i TekstLab Unge Stemmer og utviklet eget arbeid som han har vist underveis i prosessen ved flere TekstLab-festivaler og arrangementer. Han har også medvirket i forestillingen Blooming av Carl Aquilizan, co-produsert av TekstLab, og i TekstLab-produksjonen Collective Rites: Common ground av Shanti Brahmachari. 

–Å jobbe med improvisasjon gjennom TekstLab var et radikalt skifte fra balletten, og det tok lang tid før jeg egentlig forsto dette med å kunne ha en så fri, skapende lekeplass. Men det har vært kjempesunt for meg, og det har også vært veldig bra å bli kjent med så mange andre kreative folk og dyktige veiledere, og bli en del av det kunstneriske fellesskapet i TekstLab, sier dansekunstneren.

Utfordret

Før jul viste han performance-prosjektet Crushing Membrane på Gamle Munch – en videreføring av et arbeid han først presenterte under TekstLab-festivalen og Pride i fjor. Gjennom bevegelse, lyd og tekst utforsker Crushing Membrane personlige spørsmål om identitet, kjønn og utenforskap. Til visningene ved Gamle Munch eksperimenterte Elvegaard videre med tekster og lydbildet som han skaper selv som en del av uttrykket.

–Det har vært skummelt, og veldig bra for meg å bli pushet til å jobbe mer med mic og lyd, og det å utforske bruken av sampler. Jeg har også jobbet videre med å finne enkelte elementer og dansebilder jeg kan besøke og dykke inn i, som et emosjonelt miljø. Den siste tiden har prosjektet utviklet seg fra konkrete barndomsminner til et fokus på tekster relatert til mine egne opplevelser uavhengig av det sosiale rundt meg. Det dreier seg mye om sanselige inntrykk, ofte relatert til et behov for tilknytning. Kanskje har arbeidet jeg gjorde i forrige runde i TekstLab åpnet for at jeg har begynt å rote i en dypere følelsesmessig tematikk. Tekstene har oppstått veldig impulsivt. Jeg liker ikke å analysere det for mye, for da begynner jeg å overtenke det, men det å jobbe kunstnerisk er en fin måte å forholde meg til dette materialet på. Det er en energi som jeg har veldig behov for å uttrykke, forteller Elvegaard.

Identitet og kjønn

Han var fjorten år gammel da han først begynte å danse ved Bårdar Danseinstitutt, og han ble raskt forelsket i den klassiske balletten og anbefalt som student ved Den Norske Balletskole & Akademi.

–Gjennom balletten fikk jeg på en måte en helt ny oppdragelse, med russiske pedagoger som krevde veldig høy arbeidsmoral og produktivitet. Balletten ble alt jeg pustet og levde for. Det som interesserte meg var disiplinen og styrken, men også et veldig tydelig estetisk uttrykk og de feminine bevegelsene. Det er mye som er elegant i balletten, uavhengig av om det er en kvinne eller en mann som danser, selv om jeg alltid har vært mest fascinert av linjene og piruettene hos de kvinnelige danserne.

Spørsmål om kjønn og identitet, er også sentralt i den kunstneriske utforskningen hans i Inkubator.

–Jeg tror det å uttrykke kjønn kreativt, både gjennom feminine og maskuline sider, er noe jeg holder på med hele tiden og har gjort siden jeg var barn. Som barn lekte jeg masse med Barbie-dukker, tegnet og designet klær til dem. Men jeg vokste opp i en liten by og oppfattet tidlig at ikke alt var like sosialt akseptabelt. Mamma var veldig støttende til at jeg kunne gå i prinsessekjole i barnehagen, og der gikk det ganske greit. Men etter hvert ble det verre å være en som utfordret det normative. Jeg ble ofte kalt «fargeklatt» og oppfattet det negativt, selv om det sikkert ikke alltid var ment sånn. Jeg ble et stille barn som lekte mye for meg selv og med jentene. Da jeg kom i puberteten begynte jeg å spille fotball og lærte å tilpasse meg mer. Vi flyttet til Oslo og jeg ble sakte, men sikkert eksponert for mer mangfold. I en periode var jeg veldig opptatt av å fremstå veldig feminin, og det var nok et nødvendig resultat av det som var undertrykt. Det var veldig gøy, men jeg brukte mye energi på det på en måte som var veldig fokusert på utseende og det ble etter hvert suffocating. I dag liker jeg å flyte litt når det gjelder definisjon av kjønn for egen del, og jeg føler at det også er akseptert.

Perfeksjon vs. utforskning

Dansekunstneren trives godt både med den strengt strukturerte balletten og den utforskende måten å jobbe på i TekstLab, som utgjør motsatte normer.

– I balletten er det veldig fokus på å jobbe mot perfeksjon og jeg følte meg aldri helt klar til å stå på scenen. Jeg ville alltid bare jobbe mer og bli enda flinkere først. Nå som jeg er blitt litt eldre føler jeg at perfeksjon ikke egentlig finnes. Det vil alltid være elementer som aldri er helt perfekte og det er jo også det som gjør det interessant. TekstLab har gitt meg veldig mye eksponering i forhold til det å være i en kunstnerisk prosess og våge å vise det frem underveis, uten at det er ferdig, selv om jeg fortsatt sliter med å åpne opp prosessen for publikum. Men hvis jeg skulle følt meg helt klar til å vise frem noe så hadde det aldri blitt noe av. I TekstLab har jeg også vært med i kollektive performance-prosjekter i offentlig rom, og det er veldig fint for meg å kunne jobbe så enkelt og random med egen kropp på gata. Jeg får veldig masse bra kunstnerisk veiledning i TekstLab, noe som har gjort at jeg også har blitt mer klar over at jeg må tørre å bli tydeligere på å stå for egne valg og impulser på scenen. Den viktigste utforskningen for meg akkurat nå handler om å ta ansvar selv for min egen kreativitet og kunstneriske impulser, og kjenne på ansvaret for hva jeg sender ut i det sceniske rommet som et sharing space med andre mennesker.

Improvisert opptaksprøve

Som en del av Inkubator-programmet, har han også fått mulighet til å delta i opplæring i TekstLab metoden og som teaching artist for barn og ungdom i skapende kunstprosesser med lyd og bevegelse.

–Det er veldig fint for barna å kunne dele noe i en mic. Først er det mange som absolutt ikke vil, men så begynner en for eksempel å snakke på tysk og en annen sier noe om Roblox, og da blir plutselig alle med og det blir spennende. Jeg er veldig åpen for å lære mer om arbeidet med barn og unge. Det er veldig hyggelig å henge med barna og kanskje det nettopp er noe av poenget.

Etter å ha vært med i TekstLab i nesten tre år kom Elvegaard i høst inn på Kunsthøgskolen i Oslo, hvor han tar sin bachelor i samtidsdans. På opptaksprøven i koreografi valgte han nettopp å improvisere.

– Opptaksprøven varte i tre dager og det var egentlig helt forferdelig, selv om jeg forsøkte å ha en mest mulig chill approach. Gradvis gikk det bedre fordi vi som utøvere etablerte et fellesskap rundt det å være sammen om å være veldig nervøse. Den siste dagen skulle vi vise en koreografi og da valgte jeg å gjøre en improvisasjon til musikken fra Amelie fra Montmartre, som jeg lagde kort tid før jeg skulle inn til panelet. De fleste hadde koreografert og i retrospekt var det kanskje litt kleint med den impro’en, men jeg kom jo inn, smiler Elias Elvegaard.

– Kroppen sampler, fra voguing og ballett, blant annet, sier Elias Elvegaard om bevegelsesuttrykket han utforsker som Inkubator-kunstner. I Crushing Membrane utvikler han også egne tekster og lydbilde.

Elias Elvegaard

•   Deltaker i Inkubator-programmet fra 2023, med Hanne Os Wold, Cathrine Bjørndalen og Shanti Brahmachari som kunstneriske veiledere.

•   Har vært en del av TekstLab siden 2020, først i TekstLab Unge Stemmer

•   Har deltatt og vist eget arbeid i prosess ved en rekke TekstLab-festivaler og arrangementer som Ung i kunst, Glokale stemmer og Scratch-kvelder ved arenaer som Sentralen, Skur 13, Gamle Munchmuseet på Tøyen og Scenetekstivalen i Tromsø, Pride, samt i digitale og offentlige rom. I tillegg har han medvirket i to TekstLab-produksjoner.